Medavhengighett – Januar 4, 2018

Pleaser

Utrykket «pleaser» er nok kanskje ikke så nytt for mange, men for de som kanskje ikke helt har fått med seg betydningen så er en «pleaser» en person som går over egne evner for å tilfredsstille en eller flere personer uten at han eller hun nødvendigvis får noe positivt tilbake for det.

pliː.zər/ ˈpliː.zɚ/  «a person who tries hard to make people happy or to make people like them»

– dictionary.cambridge.org

Det er absolutt ingenting galt ved å ville andre godt, men det er ikke alltid like tydelig for hvem denne «gleden» er ment for. Er det ikke slik at man skal bli glad av å gjøre noe godt for andre?

For mange «pleasere» så er intensjonen bak en god akt ikke å gjøre noen glad, men heller et bevisst eller ubevisst ønske om at «jeg» skal vinne noe på det. Mange medavhengige kan bli oppfattet som «pleasere» ettersom de gang på gang overskrider det som burde være et autentisk ønske om å glede noen til noe som heller er en idé om hva den andre personen faktisk ønsker og trenger.

«Det er bedre å leve i en kontrollert illusjon heller enn i en ukontrollert realitet». 

Det blir litt som et egoistisk forsøk på å gi andre et bilde av hvem vi er, men samtidig, og for mange av oss blir dette er vond sirkel av falske forestillinger som det kan være vanskelig å komme seg ut av.

Når vi snakker om medavhengighet i gruppene vi arrangerer for barn unge som er berørte av andres rusbruk, så kommer dette temaet ofte opp. Mange mener at for å ikke trekke til seg oppmerksomhet, så er det bedre å tilfredsstille enn å gi ytring om ubehag. Noen av oss har kanskje lært dette av våre egne familier mens andre har prøvd, feilet og heller funnet ut at det er bedre å leve i en kontrollert illusjon heller, enn i en ukontrollert realitet. 

I følge http://www.psychologytoday.com finnes det noen nøkkeltrekk ved det som typisk kalles for «people pleasers», som vi ofte kjenner igjen i det bilde vi har av medavhengige. En som er medavhengig vil på lik linje kunne bli oppfattet som en som sjeldent sier nei, som føler seg pliktig til å løse opp i andres problemer eller som alltid er snill og grei slik vi går dypere inn i, i punktene under.

1. ENIG I ALT OG ALLE – En «pleaser» har vanskelig for å si nei, og kan ta på seg oppgaver og oppdrag som ofte ikke er helt gjennomtenkt. De ytrer sjeldent egne meninger, og nikker heller pent i stedet for å ty til standpunkt som kan føre til konflikter.

2. ANSVARSFØLELSE – Det kan være vankelig å vite hva som er «ditt» og «mitt» ettersom målet som regel er å gjøre alle til lags. En «pleaser» føler ofte at han eller hun har ansvaret for andres velvære, og har egne forestillinger om hva som skal til for å gjøre andre lykkelige. Det er også vanskelig for de å ikke føle at de må blande seg inn i situasjoner der de har et «kall» om å rette opp slik de mener vil være det beste for andre.

3. LITE TILSTEDE –  Det kan ofte være vanskelig å få kontakt med en «pleaser» ettersom de sjeldent er tilstede i øyeblikket, men heller grubler over ting som har skjedd, eller kommer til å skje. Også ettersom de sjeldent gir utrykk for hva de egentlig ønsker eller vil, kan de oppfattes som distanserte og drømmende.

4. KONFLIKTSKYE – Unngår å delta i debatter, krangler og diskusjoner ettersom det da må tas parti og dette ville sette diplomatien på spill. Mange «pleasere» (samt medavhengige) har lettere for å havne i usunne relasjoner ettersom mulighetene for å utnytte de er større siden de har liten kontakt med egne meninger og verdier.

Kjenner du deg igjen? Fortvil ikke! Vi er nok alle en «pleaser» i fra tid til annen. Det viktigste er at vi er i kontakt med verdiene våre selv om det kanskje motstrider det vi tror andre ønsker av oss og det vi har lært i barndommen. Ikke alle «pleasere»  er medavhengige eller omvendt, men vi ser viktigheten av å stille oss selv noen spørsmål om hvordan vi tar vare på oss selv, og andre. For å tilfredsstille en idé vi har om hva andre ønsker og forventer, eller for å faktisk gjøre noe godt for andre og natuligvis så, for oss selv?